Identifikasjon

Da er vi kommet til det tredje nyhetskriteriet som er Identifikasjon.

En nyhet må oppleves som nær. Vi leser gjerne en halv side om en ulv som er blitt observert i nabolaget, men hopper over en artikkel om isbjørnenes skjebne i polarhavet.

I en bok om nyhetsjournalistikk oppsummerer Olav Njaastad nærhet som det mest sentrale nyhetskriteriet og deler det inn i flere kategorier:

• Nærhet i tid;

• konsekvensnærhet;

• nærhet i geografi;

• kulturell nærhet og

• følelsesmessig eller psykisk nærhet.
  
  

Den psykiske nærheten er vel så viktig som den geografiske nærheten. Det vi blir følelsesmessig berørt av, er en god nyhet.

 

 

Nærhet from Kongsberg videregående skole on Vimeo.

 

Det er bare én ting som interesserer alle mennesker, og det er mennesket selv. En ulykke, en naturkatastrofe eller en krig blir en bedre historie hvis vi får møte et av ofrene. Journalister er derfor ofte opptatt av å finne et ”case” – et ansikt som kan fronte historien. Så kan en spørre seg om all denne personfokuseringen går utover formidlingen av strukturer og helhet.
La oss se på et nyhetseksempel fra den siste tiden.

8. november 2013 slo typhonen Haiyan inn over Fillipinene. En frykter at over 1 200 har omkommet. Nordmannen Erlend Johannesen befant seg i landsbyen Tacloban under typhonen. Dette er et godt eksempel på en nyhet hvor mediene finner et ansikt som kan fronte historien.

 

Gullfiskloven from Kongsberg videregående skole on Vimeo.

 

”Den sinnsstemning vi opplever når vi leser om en million kinesere som sulter i hjel, er like stor som når ti tusen indere dør i en flom, et par franske ungdommer blir myrdet på en teltferie, en svenske dør i et terroristangrep, en tidligere klassekamerat kommer ut for en bilulykke, nabokona brekker beinet – og gullfisken som dør i vårt eget akvarium.”

(Georg Klein)