Tirsdag 12. februar i år ble filmen «Bully» vist for alle
8.klassene og medieelevene mine i Kongsberg kino. Det var starten på prosjektet
«Det
er du som bestemmer». Det er interessant å lese noen av kommentarene
til mine medieelever etter visningen:
«Jeg synes filmen var givende. Mye tanker man sitter igjen med, sinne,
hat, forvirring, hevn, glede... Tror 8.klasse jenter fikk mest inntrykk, jenter
har litt mer følelser og forståelse enn det gutter har!»
«Det var en veldig bra film som jeg håper og tror vekket tankene til
8.klassingene. Man fikk virkelig medfølelse for de ungene som snakket om det å
bli mobbet, å til de foreldrene som hadde mistet barna sine. sitter nesten med
tårer i øya enda jeg!»
«Jeg syns den var veldig fin! En sånn film alle burde se!! I tillegg var
den litt rørende, var på nippet til å gråte noen ganger!»
«Jeg tror ingen sitter igjen med spesielt mye ny kunnskap, men det er en
film som får frem følelsene våre, og det er tydelig at den er bygget opp slik
at vi skal få medfølelse for ofre og pårørende. Vi vet at mobbing skjer, vi vet
at det er utbredt, vi vet at det er et problem, vi vet at noen begår selvmord
på grunn av det osv. Filmen forsterker det vi allerede vet, og har nok til
hensikt å få oss til å tenke over det.
Vi litt eldre
tar imot budskapet slik produsentene ønsker, men som noen nevner over her, er
det ikke sikkert at alle 8.-klassingene gjør det samme. Noen gutter er jo så
utroooolig tøffe, men forhåpentligvis gir filmen inntrykk, selv om de ikke
viser det til resten av verden. Mange får en klump i halsen, noen kjenner seg
kanskje igjen i det som skjer på skjermen, og noen må til og med la tårene
trille. Filmen er sterk, men hvor lenge varer disse følelsene vi gikk rundt med
rett etter filmen?
De varer kanskje ut dagen, men står vi opp i morgen
og tenker på det? Tenker vi på mobbeofrene og historiene deres ved
frokostbordet? Hvis produsentene vil at vi skal gjøre noe med dette, mobbing,
kan vi ikke bare se en film. Noe annet må gjøres aktivt! Hva er det egentlig de
prøver å få ut av det å lage en slik film, begynner jeg å tenke..»
"Sterk
film som gjorde inntrykk på alle, men folk reagerer på hver sin måte.
Virkelig en film det burde snakkes om i ettertid (kanskje spesielt hos
8. klassingene) da det var mange sterke ting som kom frem. Syns også
filmen var bra på den måten at man skjønte at det var en dokumentar, og ikke fiksjon.Også
en film som er viktig å se for skoleledelser. Som Aslak sier,
skolesystemet er på tur. Fikk vondt i magen når jeg så hvordan
foreldrene til barna ble behandlet på skolen, når de prøvde å ta opp
problemene. Ikke akseptabelt!"
"Jeg
mener filmen er god fordi den kan fungere på flere målgrupper. Den kan
sees av en ungdom som kan får en skikkelig vekker og kanskje lære hvor
ødeleggende det er for et menneske å bli mobbet, men de belyser også hva
som er et av de største problemene ved mobbing: Nemlig mangelen på en voksenperson som tar ansvar og kutter mobbingen før den får eskalere.Jeg
er ikke enig med Karoline i at jeg ikke fikk læringsutbytte av filmen.
Det viktigste budskapet, slik som jeg tolket det, var å rette søkelyset
mot samfunnet rundt barna som blir mobbet. Hvordan foreldre, lærere,
skoleledelser, politi osv. velger å se en annen vei når barn blir
mobbet. Når selv ikke et selvmord er nok til at man får en forandring...
Det stiller bekymrede foreldre i en håpløs og desperat situasjon."
Recent Comments