I det siste har mediene vært opptatt av fusk til eksamen. Aftenposten hadde en utmerket artikkel om dette emnet fredag 26. mai 2009. Blant annet Stig Roland Rask sine 10 råd for å forebygge og avdekke plagiering. Jeg kom plutselig på at jeg i 2004 skrev om noe av det samme på Skolenettet. Men akk – artikkelen var borte. Derfor skriver jeg den på nytt og oppdaterer den.
Internettfusk hvor elever leverer inn ferdig skolearbeider som de har kopiert og hentet på Internett, er blitt et stadig større problem i skolen. Men hva er problemet? Internett eller læringsprosessene i skolen?
Stig Roland Rask har tatt for seg dette problemet i mange sammenhenger – blant annet i boka ”Hotbilder och motbilder: om värderingar, lärande och Internet.” Hovedbudskapet hans er at Internettfusk er en pedagogisk utfordring for oss i skolen og ikke et datateknisk problem. Løsningen ligger i å rette blikket mot læringsprosessen og ikke produktet.
”Jeg er en vanlig ambisiøs jente som akkurat har fått tilbake mitt skolearbeide med karakteren Ikke godkjent. Hvorfor? Jo, fordi jeg har skrevet mitt arbeide fra en artikkel på Internett. Grunnen til at jeg gjorde dette er at man har et forbannet stort press på seg i dagens videregående skole slik at det er umulig å ikke falle for fristelsen å skrive av noe ferdigskrevet for å ikke dø av alle leksene. Jeg som vet at jeg er en meget god elev i vanlig forstand, fusket.”
Dette skriver en elev i en diskusjonsgruppe på det svenske skolenettet. Og hun er ikke alene om dette. En undersøkelse som KK-stiftelsen i Sverige har gjennomført viser at 37 % av lærerne i grunnskolen og i den videregående skolen i Sverige har opplevd fusk av denne typen. Hele 42 % av lærerne mener de ikke har nok kompetanse for å møte dette problemet.
Legger skolen til rette for fusk og avskrift ved måten vi gir oppgavene på?
Leif Harboe sier følgende:
”Mange skoler gir de samme oppgavene til hele klassetrinn og de samme oppgavene går igjen år for år. Målbevisste unge mennesker som skal rekke både håndballtrening og kveldsjobben på Shell og samtidig holde tritt med skolearbeidet, skal ha en høy etisk bevissthet for ikke å falle for fristelsen til litt juks og plagiering. "Alle eller nesten alle gjør det". Ettersom skolesystemet fungerer som en sorteringsmaskin i forhold til høyskole og universitet, er mange elever mindre opptatt av selve læringsprosessen enn karakteren."
Som lærere opplever vi hovedsakelig tre varianter av plagiering:
1. at hele teksten er kopiert.
2. at teksten mer eller mindre består av passasjer hentet inn fra forskjellige verk, mer eller mindre omskrevet.
3. at teksten bærer spor av stilskriverens kildebruk uten at det er oppgitt i teksten hvor og hvilke kilder som er brukt.
Hvilke strategier bør vi lærere legge oss på for å møte dette problemet?
Stig Roland Rask foreslo følgende strategi:
- Informere elevene og opphavsrett og hvordan de skal forholde seg til kildehenvisninger. Ta opp problematikken rundt jus og etikk i denne sammenhengen.
- Gi elevene innflytelse over emnevalget samtidig som man formulerer mer fantasifulle og problematiserende oppgaver. Med andre ord å stimulere den indre motivasjonen til elevene.
- Be elevene utforme disposisjon, struktur og kategorisering i forveien i samråd med medelever og lærer
- Ha avstemningspunkter underveis i skriveprosessens ulike faser. Respons fra medelever og lærer på skriveutkast fjerner problemet med fusk
- Et samarbeid mellom faglærere og norsklærere vil avdekke fusk ved at norsklæreren kjenner elevens språkføring.
- Glem ikke oppfølgingsdialogen underveis i skriveprosessen. Legg inn kontrollspørsmål som avdekker prosess og mål
- Publiser digitalt. Dette vil stimulere til økt kvalitet og kopiering vil bli avslørt
- Sjekk det innleverte arbeidet i en søkemotor. I dette ligger det at du kan sjekke språklige formuleringer som du mistenker ikke er elevens egne. La oss ta et eksempel her. En av mine elever har skrevet en analyse av diktet ”Aust Vågøy” og følgende setning fikk meg til å stusse: ”Ordet "hjerte" er en konnotasjon, fordi det kan vekke flere forskjellige tanker, blant annet kjærlighet, vennskap og rødfarge.” Dette kopierte jeg så inn i søkemotoren Google og fikk opp følgende nettsted: http://www.daria.no/skole/?tekst=861. Og ganske riktig der stod hele teksten.
Stig Roland Rask sier i en kommentar at Internettfusk ikke er et teknisk problem. Med enkle pedagogiske metoder kan man løse dette problemet slik det kommer fram av strategien over. Å bruke plagiatkontrollen som Fronter eller Its Learning tilbyr, er å legitimere en slapp pedagogisk praksis.
Eller hva mener du?
Bare for moro skyld søkte jeg etter artikkelen din i Wayback Machine, men jeg fant den ikke. http://web.archive.org/web/*/http://skolenettet.no
Posted by: einar | 10.01.11 at 23.00