JaO`s Blogg

Kommunikasjonsplan for bruk av sosiale medier

Kristine Alice Kvitberg, student ved BI, har gjort denne kommunikasjonsplanen som eksamensoppgave.

Unge og digitale medier

I forbindelse med at alle medieelevene i vg. 3 skal gjennomføre et undervisningsopplegg i alle 8. klassene i Kongsberg, er det gjennomført en undersøkelse om deres forhold til digitale medier. Den samme undersøkelsen ble gjennomført i 2011. Her kan dere lese rapporten.

 

Open publication - Free publishing - More 2012

Kony 2012

Forrige uke bar preg av Kony 2012 i mediefag. Jeg har 3 mediegrupper dette året, og på samtlige grupperom på Facebook dukket denne videoen opp som oppslag fra elever. Dermed ble denne videoen tema for medietimene på slutten av uka. Jeg la oppgavene ut etter hvert som oppslag på Facebook.
Jeg gjennomførte dette opplegget for en dobbeltime:

Fase 1:           tid 30 minutter
først se videoen                        

Fase 2:           tid 10 minutter
Oppgave 1:
Kartlegg reaksjonene på videoen Kony 2012:

Via nyheter – bruk kvasir.no/nyheter og google news
Legg de inn som kommentar på Facebookgruppa under her

Fase 3:           tid 10 minutter
Oppgave 2:
Gå inn på https://twitter.com/#!/search/%23kony2012
Vi sjekker #kony2012  

Gå på jakt etter innlegg som støtter aksjonen – legg det inn som kommentar her på Facebook
Gå på jakt etter innlegg som argumenterer mot aksjonen - legg det inn som kommentar her på Facebook

Fase 4:           tid:      10 minutter
Oppgave 3:
Kom med 3 argumenter for hvorfor en bør støtte denne aksjonen
Kom med 3 argumenter for hvorfor en ikke bør støtte denne aksjonen

Legg inn argumentene som kommentar under her på Facebook

Fase 5:           Tid:     10 minutter
Oppgave 4:
Hva kan aksjonen Kony 2012 fortelle oss om dagens medieverden?
Skriv ned minst 5 setninger om dette – inn her som kommentar på Facebook

Fase 6:           Tid:     10 minutter
Oppgave 5:
Analyser videoen: http://www.youtube.com/watch?v=Y4MnpzG5Sqc  om Kony 2012:
Hvilke virkemidler blir brukt for å nå fram med budskapet?

Skriv det inn som kommentar her på Facebook

Fase 7:           tid:      10 minutter
Diskusjon i plenum

Videoen har fått bred pressedekning. Men vi oppdaget fort at norsk presse er veldig punktbelyst – det vil si at de ikke setter nyheten inn i en bredere sammenheng. Her var The Guardian sin dekning på nett noe helt annet, med en bredere strukturering av nyheten.

Underveis dukket det opp to videoer som jeg anbefaler at elevene ser i etterkant. Den ene er fra TED oktober 2009 med tittelen “The Danger of a singel story.”

 

Her forteller den nigerianske forfatteren Chimamanda Adichie om sin kulturelle oppvekt og hun advarer at hvis vi kun hører en enkel historie om et land eller en person står vi i fare for å misforstå det hele.

Den kvinnelige bloggeren Rosabell Kagumire, multimediajournalist fra Unganda, skrev dette blogginnlegget som sitt tilsvar til videoen Kony 2012.  

Der la hun også inn denne videocasten:

Med utgangspunkt i disse to videoene tar vi en diskusjon den neste medietimen.

Bambuser

Bambuser er et verktøy som gjør det mulig for hvem som helst å sende tv-bilder via sin smarttelefon. Blant annet blir dette verktøyet brukt av journalister og andre i Syria for å få ut direkte bilder fra det tragiske som skjer der.

Dette er et glimrende utgangspunkt for å diskutere i mediefaget hvilken virkning slike nye digitale verktøy har ut fra et demokratisk perspektiv. Og ikke minst å øve elevene i kildekritikk.

Via Mediekompass.se fant jeg forslag til oppgaver knyttet til dette:

Oppgave 1:   Lær mer om Bambuser

• Les denne artikkelen i Dagens nyheter og svar på følgende spørsmål:
  • Hva er nytt med Bambuser sammenliknet med for eksempel You Tube eller andre nett-tjenester som publiserer video?
  • På hvilken måte kan Bambuser være et verktøy for demokrati?
  • I hvilken sammenheng kunne du selv tenke deg å bruke Bambuser?
  • Gå inn på Bambuser og let etter klipp fra et konfliktområde, for eksempel Syria
    • Hva finner du her?
    • På hvilken måte kan slikt materiale komplettere etablerte nyhetsmedier?
    • Hvilke kildekritiske vurderinger bør en ta i forhold til privatpersoners egne direktesendinger?
    • Hvilken risiko utsetter senderne seg selv og andre for her?

Flere lenker om Bambuser:
TV4 Nyhetsmorgon: Svenska Bambuser hjälper sprida bilder och video
Wired.co.uk: Always on sousveillance
Sydsvenskan: Bambuser blockerat i Syrien

Oppgave 2:   Journalister drept på oppdrag i 2012

Innledning av lærer:
Den 21. februar 2012 døde journalisten Rami al-Sayed mens han sendte live fra Syria via Bambuser. Han er en av 9 journalister som ble drept i tjenesten i løpet av de to første månedene i 2012. I denne oppgaven skal elevene lære mer om de journalistene som ofret livet sitt så langt i 2012 og hvorfor de ble drept.

Gjennomføring:
Innled med å fortelle om Rami al-Sayed. La elevene ta utgangspunkt i disse kildene:

Artikkel fra Committee to Protect Journalist:
http://cpj.org/killed/2012/rami-al-sayed.php

Offisielt blogginnlegg fra Bambuser:
http://blog.bambuser.com/2012/02/we-mourn-loss-of-very-brave-syrian.html

Rami og hans venners sendinger på Bambuser:
http://bambuser.com/channel/syriapioneer

Oversikt over drepte journalister så langt i 2012:
http://cpj.org/killed/2012/

 

Diskusjonsspørsmål:
Her kan en gjerne sette elevene sammen i grupper på 3:

• Hvorfor er det viktig at journalister får mulighet til å rapportere fra ulike deler av verden?
• Hva kan være årsakene til at makthavere og andre forsøker å stoppe journalisters rapportering?
• Hvilke forskjeller er det mellom privatpersoners og journalisters rapportering, selv om de bruker samme verktøy som for eksempel Bambuser eller You Tube?
• Bør journalister forvente å bli skadet eller drept i tjeneste?
• Hva kan bli konsekvensene av at journalister ikke tørr å rapportere fra konfliktområder verden rundt?

På jakt etter personalia:
La elevene jobbe parvis og la de bruke denne kilden:
http://cpj.org/killed/2012/

Svar så på følgende spørsmål:

• Hvem (persondata)?
• Hvor (ble personen drept)?
• Når (ble personen drept)?
• Hvorfor (ble personen drept)?
• Hvordan (ble personene drept)?
• Hva rapporterte personen om som journalist?

Tips:
Denne oppgaven kan utvides ved å la elevene på egen hånd søke etter mer informasjon om journalistene og de konfliktene de dekte i sin journalistiske gjerning. En kan også be elevene overvåke over en tidsperiode en av konfliktene og gå på jakt etter hvilke arbeidsforhold journalistene har. Her kan klassen etablere en Scoop.

• Hvilken informasjon graver elevene fram på egen hånd for å komplettere bildet?
• Hvilken kildekritikk har elevene gjort underveis?

Så kan en presentere denne læringsressursen om kildekritikk på NDLA.

Blogging som pedagogisk verktøy 2

I forrige blogginnlegg om blogging som pedagogisk verktøy, reiste jeg fem problemer med elevenes blogging. George Daniels, som underviser ved Universitetet i Alabama i journalistikk, har følgende forslag til løsning:

1. Husk at du skriver for et publikum utenfor egen skole
2. Ta standpunkt og utfordre leseren til engasjement og tilbakemelding
3. Ha et digitalt kamera for hånden til en hver tid. Ta egne bilder i stedet for å gå på jakt etter andres bilder på nettet. Lag dine egne illustrasjoner. Bruk disse sammen med teksten din for å illustrere det du har på hjertet.
4. Blogg, blogg og enda mer blogg. Vær aktiv blogger.
5. Ikke vær bekymret for sosiale medier. Innholdet må være på plass før du kan dele det med andre.

Blogging som pedagogisk verktøy

Jeg har brukt blogg som et verktøy i Medie- og informasjonskunnskap de siste årene. I stor grad har det vært faglige refleksjonsblogger. Men jeg får det ikke helt til.
Hva er så problemet?

1. Elevene tror de skriver til meg, læreren.
2. Elevene skriver om hva vi har gjort i klasserommet, som om leseren var i klasserommet og opplevde det samme som dem.
3. Presentasjonen er kjedelig. Det blir bare tekst og lite illustrasjoner som appellerer til meg som leser. Og tekstene er i stor grad lenkeløse.
4. Elevene tar i liten grad standpunkt og stimulerer derfor ikke til diskusjon.
5. Mange av blogginnleggene føles som om de er skrevet på min kommando, uten at det kommer tydelig fram at de tror eller har tenkt i gjennom det de skriver.

At det er slik, er MIN feil. Selvsagt. En kan jo ikke forvente at elevene skal knekke denne koden uten at de har lært det.
Det er feil å tro at disse digitale innfødte, som bruker halvparten av tiden på sosiale medier, vet hvordan de kan bruke dette åpne og frie nettet og uttrykke seg på en konstruktiv måte.

Så hva kan jeg gjøre med det? Det er jo ikke nok å reise et problem uten at en har en løsning.
Noen forslag?

Jo mer vi deler, jo mer har vi

Marte Kjørstad har kommet med et utmerket tips på bloggen sin om hvordan en kan måle i hvor stor grad blogginnlegg blir delt i sosiale medier.

Ungdommens politiske bruk av sosiale medier

Sosiale medier og særlig Facebook viser seg å være en viktig kanal for ungdommenes politiske mobilisering, for koordinering av politiske aksjoner eller demonstrasjoner, samt for politisk deltagelse, dersom ungdommene allerede er politisk interessert og engasjert. 

Dette viser en nylig publisert rapport fra Institutt for samfunnsforskning

Rapporten kan lastes ned her.

 

 

ISF Rapport (2011:006) Oslo: Institutt for samfunnsforskning (2011)
ISBN internett: 978-82-7763-375-6
Antall sider: 97

Mer enn hundre eksempler på bruk av sosiale medier

Forleden dag kom jeg over denne oversikten som viser over 100 eksempler på bruk av sosiale medier. En oppdatert liste med eksempler finner du på dette nettstedet.

Hjelp, vi passerer 7 milliarder

Forleden dag kom jeg over statistikkprogrammet worldometers. Den viser at vi passerer 7 milliarder verdensborgere denne uka.
Denne oversikten gir blant annet et godt bilde over dagens mediesituasjon. Blant annet er det 2,3 milliarder internettbrukere, det ble solgt over 5 millioner mobiltelefoner, over 330 milliarder epost ble sendt, 4 millioner bloggposter, 240 millioner tweets, 3,5 milliarder google-søk og over 490 millioner aviser ble trykt i dag.
Men jeg savner oversikt over hvor mye aktivitet som skjer på Facebook denne dagen.