Mandal kommune har lagt ned forbud for sine lærere mot å være privat venn med barne- og ungdomsskoleelevene på nettstedet Facebook. Dette i følge Fædrelandsvennen.
Tina Høgvold sier følgende i en kommentar:
“Jeg syns dette er trist og vitner om dårlig kunnskap. Gi heller lærerne kunnskap om hvordan de skal bruke Facebook og hvordan de bør oppføre seg mot elevene (og andre) i sosiale medier! Mange av lærerne har garantert satt profilen sin til å være ganske "offentlig" uansett (mange reflekterer ikke over hva slags innstillinger de skal bruke i Facebook), og dersom man har tillatt abonnenter så kan uansett elevene abonnere på lærerens oppdateringer (og motsatt) uten at noen kan gjøre noe med det.
På Facebook finnes det lister, der man kan legge vennene i ulike kategorier alt etter hva man ønsker at de skal ha tilgang til, hvilke bilder de skal se, hvilke oppdateringer de skal se osv. Så for den læreren som ønsker det er det ikke vanskelig å være "venn" med en elev og samtidig styre hva de skal ha tilgang til.”
Til slutt sier hun:
“Jeg er glad jeg ikke er lærer i dette området, for dette hadde jeg aldri i livet godtatt. Kommunen burde heller bruke penger på å gi lærerne kunnskap om hvordan de sosiale mediene kan og bør brukes.”
Debatten går frisk på nettsidene. Hva mener du?
Hadde nettopp denne samtalen/diskusjonen på nett med en som driver med rådgivning og kursing innenfor sosiale media, der han selv hadde sett oppslag med nye "retningslinjer".
Kort fortalt så er jeg knusende enig med Tina Høgvold. I stedet på å bruke ressurser på forbud og "retningslinjer" - så bør de heller bruke ressursene på kompetansehevende tiltak som gjør at en kan bruke sosiale media rett.
Facebook og andre sosiale media er i dag en veldig vanlig daglig kommunikasjonskanal, sosialt så vel som for profesjonelle formål. Å lage et kunstig skott mellom elever og lærere bare fordi man ikke forstår noe er vel også stikk i strid med det vi skal lære barna - selv om fryktelementet med hensyn på Facebook ikke er like farlig som i eksempelvis innvandrings/integreringsdebatten, så er prinsippet ganske likt; vi skjønner det ikke, det KAN være farlig, vi forbyr det.
Og ellers, i forhold til vern om både barn og lærere - så burde det jo være tryggere med en elektronisk logg av samtaler, og opplæring i god bruk - både for lærere og barn. Ved misforståelser så har en bevisførsel for hele hendelsesforløpet, noe en ikke har i en privat samtale etter at timen er over i et lukket rom mellom lærer og elev. Usømmelige initiativer fra lærere/voksenpersoner med mindre gjennomtenkte og gode hensikter, disse får en ikke bukt med gjennom en linje i arbeidskontrakten om forbud mot Facebook - dette plukker en opp andre steder. Facebook har ikke arbeidsgiver særlig anledning til å overvåke allikevel, og en kan sette opp alternative kontoer hvis en har lyssky motiver.
Og ellers så kan en jo vise til Chris Argyris; DLL. Kan en ikke bruke "kunnskapen" en har om atferd i den virkelige analoge verden, og overføre den til sosiale media? Er det slik at lærere også skal forbys å svare på telefoner og e-poster, nekte å hilse på sine elever når de treffer dem på gata? Omfanget på et begrenset og avgrenset "vennskap" på Facebook er strengt tatt ikke mer enn akkurat det - der læreren har rom for å møte sine elever på en felles sosial arena. En kan senke terskelen både for faglig veiledning, så vel som å snappe opp sosiale problemer. Retningslinjene bør i så måte utarbeides for å ivareta lærer og elever gjennom god bruk, ikke forbud. Og retningslinjene kan gjerne være direkte tilpasset fra ordinært regelverk og ordinære rutiner:
-"Hva skal jeg gjøre når en elev kommer til meg og forteller han har blitt mobbet?" osv...
Slike retningslinjer er jeg sikker på at finnes på de fleste skoler. Alt en behøver er en brukermanual for hvordan dette teknisk skal gjøres på Facebook.
(Lenke til mer utdypende kommentarer på Facebook lagt ved.)
Posted by: Frank Olsen | 20.12.11 at 09.39