Ukens store høydepunkt har vært presseoppslaget i Sunnmørsposten, hvor professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda Peder Haug sier i et intervju at sosiale medier som Facebook bør forbys i skolen. Han sier videre:
“Det meste vi vet om læring strider imot denne bruken av sosiale medier. Elevene kunne like gjerne ha sittet og lest aviser, eller kastet dartpiler, siden verdien av det læringsmessige er så å si lik null.”
Dette sitatet måtte jeg tygge på flere ganger. Etter hvert forstod jeg hvorfor den digitale kompetansen blant våre nyutdannede lærere er så dårlig.
Dette oppslaget fikk flere på gli. Først ute var fylkespolitiker Oddbjørn Vatne som ønsker et oppgjør med bruk av sosiale medier som Facebook i den videregående skolen. Dermed falt alle brikkene på plass, for det er de sosiale mediene sin skyld at frafallet er så stort i den videregående skole. Jeg har alltid lurt på hvorfor skolen skal være en politisk arena. Egentlig bør Vær Varsomplakatens paragraf 3.9 gjelde her; “Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.”
De neste på banen var Arne Olav Nygard. Det interessante her er å lese kommentarene.
Så fikk Øystein Johannesen satt det hele på plass med sine to blogginnlegg. I det første etterlyser han kunnskapsgrunnlaget til Peder Haug. I det andre presenterer han en bred kunnskapsbase om sosiale mediers inntog. Han avslutter blogginnlegget sitt slik:
“De som tar til orde for et forbud mot sosiale medier har sovet i timen. De har ikke fått med seg det brede nedslag sosiale medier har. Sosiale medier er ikke et generasjonsfenomen for "fjortiser", det er generasjonsovergripende og tas i bruk i arbeidslivet i økende grad. En enkel omverdensanalyse viser det til fulle. Her har forbudslinja sovet i timen. Det er ikke lov, uansett om man er folkevalgt eller professor i pedagogikk!”
Takk Øystein, du kan få sagt det.
Jeanette Tranberg skriver også om dette på sin blogg.
Fredag 18. februar hadde Arne Krokan et innlegg på bloggen sin med tittelen “Hva er likheten mellom enkelte norske skoler og Egyptiske myndigheter?” Og svaret er at de begge har prøvd å blokkere bruken av sosiale medier. Han avslutter innlegget sitt slik:
“De slår av de digitale tjenestene, vender blikket tilbake til papiret og blyanten, eller til den pedagogikken som ble skapt i industrisamfunnet, og som fremdeles dominerer norsk skole. Hvem skal skape revolusjonen i klasserommet? For den trenger vi også!”
Ja, hvem skal skape denne revolusjonen mon tro? Elevene mine? De som har tilgang, digitale ferdigheter og som bør være på den rette siden av dagens informasjonskløft.
Jeg tok opp denne problematikken på fagrommet vårt på Facebook denne uka. Det er et lukket fagrom, så du får ikke tilgang til det. Jeg ba elevene mine lese Peder Haugs innspill og ba dem så kommentere oppslaget på veggen der. I alt kom det inn 27 kommentarer. Med elevenes tillatelse har jeg fått lov til å sitere noen av kommentarene.
Her er noen av dem:
Marius skriver:
“Jeg er uenig med at facebook burde forbys på skolen! Det kan være distraksjoner fra e-post, musikk, chat, ut vinduet, osv.. Vi kan ikke skylde alt på facebook, men vi burde heller rette oppmerksomheten vår mot læringsstrategier for å få elevene til å jobbe.”
Mari skriver:
“Jeg skjønner poenget hans, og det er bortkastet læring dersom elevene sitter på facebook. Men man blir som lærer nødt til å tilpasse undervisningen til slik samfunnet er i dag. Derfor kunne det være en idé å bruke de sosiale mediene aktivt i undervisningen.”
Joakim skriver:
“I mange fag kan det virke som lærerne er umotiverte til å lære bort, og kjører på med samme lærestrategi hele veien, endrer ikke på læremåten og lar ikke elvene være med på å bestemme. Selvfølgelig er det mange som velger å gjøre andre ting enn faget når det er totalt uinteressant å følge med.”
Kjersti skriver:
“Jeg synes han har et godt poeng med det han skriver, men det trenger ikke være enten eller: Det må gå an å finne en balanse hvor vi kan bruke sosiale medier i skolen slik at det er fagrelevant. Men de fleste elevene eier ikke nok selvdisiplin til å unngå å sitte på facebook når vi ikke blir bedt om det (som kun er i media), så det ødelegger for manges konsentrasjon. Men da er det opp til den enkelte lærer å gi klar beskjed om at det ikke er lov eller kreve at vi legger ned skjermen. Det er ikke mer som skal til! “
Og til slutt Anders:
"Elever skal gjennomføre et krevende læringsløp og tilegne seg grunnleggende kunnskaper. I dagens samfunn og i fremtiden så blir det å ha grunnleggende kunnskaper om sosiale medier viktigere og mer relevant enn noen gang. Har du ikke grunnleggende kunnskaper om sosiale medier, så vil du falle gjennom på mange områder. Hvorfor skal vi ikke ha et fokus på noe som blir mer og mer vanlig og inngår i hverdagen til fler og fler, både personlig og profesjonelt? Større deler av samfunnet blir bygget rundt sosiale medier av ulike slag, så det blir feil å nekte for at det er viktig og nyttig. Det bør så klart ikke ta over for annen undervisning og andre temaer, men det bør brukes som et verktøy som en del av læringsprosessen.”
Så hva sier dette meg? Jo, at elevene har et reflektert forhold til sin egen læring. Og det er her spiren til en revolusjon ligger.
Akkurat nå er elevene i gang med å fullføre et undervisningsopplegg om trygg bruk av Internett som skal gjennomføres i alle 8. klasser i Kongsberg. Her vil ungdoms bruk av sosiale medier få en sentral plass. 25 oppslag av elevene på Facebookgruppa vår denne uka om sosiale medier, viser at dette engasjerer.
Ellers ga ekstrasendingen i FBI sist om sosiale medier nyttige innspill.
PS! IKT-senteret har også et blogginnlegg om dette.
Da tar vi en velfortjent vinterferie. Det blir nok flere trønderske gullmedaljer i Kollen ;-)
Recent Comments