Ukens store høydepunkt har vært presseoppslaget i Sunnmørsposten, hvor professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda Peder Haug sier i et intervju at sosiale medier som Facebook bør forbys i skolen. Han sier videre:
“Det meste vi vet om læring strider imot denne bruken av sosiale medier. Elevene kunne like gjerne ha sittet og lest aviser, eller kastet dartpiler, siden verdien av det læringsmessige er så å si lik null.”
Dette sitatet måtte jeg tygge på flere ganger. Etter hvert forstod jeg hvorfor den digitale kompetansen blant våre nyutdannede lærere er så dårlig.
Dette oppslaget fikk flere på gli. Først ute var fylkespolitiker Oddbjørn Vatne som ønsker et oppgjør med bruk av sosiale medier som Facebook i den videregående skolen. Dermed falt alle brikkene på plass, for det er de sosiale mediene sin skyld at frafallet er så stort i den videregående skole. Jeg har alltid lurt på hvorfor skolen skal være en politisk arena. Egentlig bør Vær Varsomplakatens paragraf 3.9 gjelde her; “Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser.”
De neste på banen var Arne Olav Nygard. Det interessante her er å lese kommentarene.
Så fikk Øystein Johannesen satt det hele på plass med sine to blogginnlegg. I det første etterlyser han kunnskapsgrunnlaget til Peder Haug. I det andre presenterer han en bred kunnskapsbase om sosiale mediers inntog. Han avslutter blogginnlegget sitt slik:
“De som tar til orde for et forbud mot sosiale medier har sovet i timen. De har ikke fått med seg det brede nedslag sosiale medier har. Sosiale medier er ikke et generasjonsfenomen for "fjortiser", det er generasjonsovergripende og tas i bruk i arbeidslivet i økende grad. En enkel omverdensanalyse viser det til fulle. Her har forbudslinja sovet i timen. Det er ikke lov, uansett om man er folkevalgt eller professor i pedagogikk!”
Takk Øystein, du kan få sagt det.
Jeanette Tranberg skriver også om dette på sin blogg.
Fredag 18. februar hadde Arne Krokan et innlegg på bloggen sin med tittelen “Hva er likheten mellom enkelte norske skoler og Egyptiske myndigheter?” Og svaret er at de begge har prøvd å blokkere bruken av sosiale medier. Han avslutter innlegget sitt slik:
“De slår av de digitale tjenestene, vender blikket tilbake til papiret og blyanten, eller til den pedagogikken som ble skapt i industrisamfunnet, og som fremdeles dominerer norsk skole. Hvem skal skape revolusjonen i klasserommet? For den trenger vi også!”
Ja, hvem skal skape denne revolusjonen mon tro? Elevene mine? De som har tilgang, digitale ferdigheter og som bør være på den rette siden av dagens informasjonskløft.
Jeg tok opp denne problematikken på fagrommet vårt på Facebook denne uka. Det er et lukket fagrom, så du får ikke tilgang til det. Jeg ba elevene mine lese Peder Haugs innspill og ba dem så kommentere oppslaget på veggen der. I alt kom det inn 27 kommentarer. Med elevenes tillatelse har jeg fått lov til å sitere noen av kommentarene.
Her er noen av dem:
Marius skriver:
“Jeg er uenig med at facebook burde forbys på skolen! Det kan være distraksjoner fra e-post, musikk, chat, ut vinduet, osv.. Vi kan ikke skylde alt på facebook, men vi burde heller rette oppmerksomheten vår mot læringsstrategier for å få elevene til å jobbe.”
Mari skriver:
“Jeg skjønner poenget hans, og det er bortkastet læring dersom elevene sitter på facebook. Men man blir som lærer nødt til å tilpasse undervisningen til slik samfunnet er i dag. Derfor kunne det være en idé å bruke de sosiale mediene aktivt i undervisningen.”
Joakim skriver:
“I mange fag kan det virke som lærerne er umotiverte til å lære bort, og kjører på med samme lærestrategi hele veien, endrer ikke på læremåten og lar ikke elvene være med på å bestemme. Selvfølgelig er det mange som velger å gjøre andre ting enn faget når det er totalt uinteressant å følge med.”
Kjersti skriver:
“Jeg synes han har et godt poeng med det han skriver, men det trenger ikke være enten eller: Det må gå an å finne en balanse hvor vi kan bruke sosiale medier i skolen slik at det er fagrelevant. Men de fleste elevene eier ikke nok selvdisiplin til å unngå å sitte på facebook når vi ikke blir bedt om det (som kun er i media), så det ødelegger for manges konsentrasjon. Men da er det opp til den enkelte lærer å gi klar beskjed om at det ikke er lov eller kreve at vi legger ned skjermen. Det er ikke mer som skal til! “
Og til slutt Anders:
"Elever skal gjennomføre et krevende læringsløp og tilegne seg grunnleggende kunnskaper. I dagens samfunn og i fremtiden så blir det å ha grunnleggende kunnskaper om sosiale medier viktigere og mer relevant enn noen gang. Har du ikke grunnleggende kunnskaper om sosiale medier, så vil du falle gjennom på mange områder. Hvorfor skal vi ikke ha et fokus på noe som blir mer og mer vanlig og inngår i hverdagen til fler og fler, både personlig og profesjonelt? Større deler av samfunnet blir bygget rundt sosiale medier av ulike slag, så det blir feil å nekte for at det er viktig og nyttig. Det bør så klart ikke ta over for annen undervisning og andre temaer, men det bør brukes som et verktøy som en del av læringsprosessen.”
Så hva sier dette meg? Jo, at elevene har et reflektert forhold til sin egen læring. Og det er her spiren til en revolusjon ligger.
Akkurat nå er elevene i gang med å fullføre et undervisningsopplegg om trygg bruk av Internett som skal gjennomføres i alle 8. klasser i Kongsberg. Her vil ungdoms bruk av sosiale medier få en sentral plass. 25 oppslag av elevene på Facebookgruppa vår denne uka om sosiale medier, viser at dette engasjerer.
Ellers ga ekstrasendingen i FBI sist om sosiale medier nyttige innspill.
PS! IKT-senteret har også et blogginnlegg om dette.
Da tar vi en velfortjent vinterferie. Det blir nok flere trønderske gullmedaljer i Kollen ;-)
Jeg tror at det å oppfordre elevene til å jobbe med skolearbeid inne på Facebook (og andre tjenester) har både positive og negative sider.
Det positive er at elevene allerede er på disse tjenestene og terskelen for å innvolvere/engasjere seg er lavere enn i et klasserom. Dynamikken i sosiale medier kan føre til nye og bedre måter å lære på, f. eks ved å finne læring flere steder og via nye mennesker/grupper.
Det negative i mine øyne er at f. eks Facebook har for mye støy. Hvordan skal en elev klare å fokusere på det faglige i en strøm av private og uvesentlige oppdateringer og innhold? For min egen del er det også viktig og av og til koble av all støy, og fokusere på jobb.
Jeg jobber til daglig med PedIT (læringsplattform) hvor vi fokuserer på å lære av sosiale medier, og gjerne koble oss mot sosiale medier. Men når det skal jobbes, skal det jobbes i et "skjermet" miljø hvor elevene kan jobbe i fred, og hvor skolen har kontroll på innholdet.
Posted by: Lars Ingar Øien | 25.02.11 at 11.58
Alt til sin tid. Forbud er på sin plass i noen situasjoner, oppfordring i andre. Forslag om totalforbud vitner om uvitenhet, syns jeg. Men den evinnelige multitaskinga er irriterende. Det er jo et signal om at lærer og elev ikke har kontakt, noe som selvsagt er frustrerende for læreren. Som det er frustrerende for eleven å måtte være i en time som føles irrelevant. Men begge parter har ansvar for å bedre den saken.
Posted by: kari | 25.02.11 at 20.35
Øystein Johannessen (KD) er ingen hvem som helst ndg innføring av IKT i skolen. Dette er på mange måter også ”hans prosjekt” så langt jeg kan forstå. Derfor er det både grunn til å lytte til hans meninger, lese det han skriver – og være skeptisk.
Når han brander enda mer ”vellykket ” IKT-innføring i norske skoler, viser han til internasjonal litteratur (som jeg ikke har lest) – men også folk her hjemme som stort sett presser på for så mye IKT i skolen som mulig (så langt jeg forstår dem).
Sandvika-konferansen og Del&Bruk er deres hjemmebane – ære være dem - men de kritiske røstene burde vel kanskje også fått sin lille talerstol et halvt tiår etter at K06 med sine digitale krav ble innført? (jeg var ikke på den siste konferansen, men har sett noen videoer).
Spørsmålet er hvorfor man i skolen – siden den er så viktig og sentral – ikke i langt større grad etterprøver og kvalitetssikrer sine visjoner - når de møter hverdagen ute i klasserommene. Med skrekkblandet fryd prøver jeg ut det meste av sosiale medier og IKT-basert undervisning i mine klasser – jeg skrubber ikke – men ser også at noe antakelig er fundamentalt feil – for noen elever. Det knytter seg antakelig til ”måten” IKT er innført på i skolene (jeg kjenner til).
Jeg hadde ikke i min villeste fantasi sett for meg det datapartyet jeg nå opplever på min arbeidsplass som lærer – med mer eller mindre offentlig finansierte bærbare pc-er til alle elever med fulle administratorrettigheter - nærmest døgnet rundt for noen elever. Jeg har skrevet om dette på min blogg:
http://knutmichelsen.blogspot.com/2011/02/rapport-fra-et-digitalt-party.html
En liten spørreundersøkelsene i noen av mine klasser ndg. multitasking – viste at 2/3 av elevene multitasket så å si hele skoledagen. 1/3 av elevene opplevde at det ikke gikk ut over læringen deres – 1/3 opplevde den som plagsom i forhold til det å måtte forholde seg til et lærestoff fra en lærer med påfølgende standpunkt eller eksamen (det fins også elever som ber tynt om at pc-ene ikke lenger brukes i undervisningen).
Med massiv IKT-innføring (der nesten alle andre undervisningsmetoder lider, er min erfaring), oppnår man selvsagt noe – digitale kompetanse og kanskje dannelse. Likevel opplever jeg (og en del lærere) litt paradoksalt at grunnleggende IKT-ferdigheter er en mangelvare – og for mange elever heller ikke noe mål (når pc-en også er en spillmaskin for hektede elever).
På en del skoler har til og med ledelsene mer eller mindre abdisert og nærmest gitt opp pc-ene som kunnskapsverktøy – og latt multitasking, chatting, film og spill flyte fritt. Og i den nye storsatsingen på etterutdanning ”Kompetanse for kvalitet” finnes ikke ett eneste datakurs for en norsk skole full av datavegrende lærere - og der de digitale målene i læreplanene nærmest daglig blir ignorert (læreplanene er altså blitt en meny der man plukker fra kartet).
Øystein Johannessen utfordrer Senter for IKT i utdanningen til å sjekke effekten av sosiale medier i undervisning og læring. Han burde som en av hovedaktørene for IKT i skolen, valgt et langt bredere perspektiv – og bedt dem se på hele effekten av den massive IKT-innføringene særlig i de videregående norske skolene de siste årene.
Jeg foreslår at de starter med den store basen av eksamenskarakterer Udir og SSB sitter på sett opp mot skoler som har ”lykkes” med datasatsingen (selv om eksamen på langt nær sier alt om økt læringseffekt og økt læringstrykk).
Og til Øystein Johannessen personlig: Du besitter en massiv kompetanse når det gjelder implementering av IKT i utdanningssektoren. Har du tilegnet deg dette uten å vie det full oppmerksomhet? Er det i det hele tatt mulig å lære noe – uten å vie det oppmerksomhet? Spørsmålet er retorisk, men akkurat her er det på sin plass etter min mening.
Knut Michelsen, norsklektor i vgs.
www.knutmichelsen.no -
http://knutmichelsen.blogspot.com
Posted by: Knut Michelsen | 03.03.11 at 11.04
Knut Michelsen har en rekke referanser til meg og min påståtte posisjon og mine anliggender med hensyn til IKT i norsk utdanning. Jeg skal kommentere noe (men ikke alt) av det han skriver. Dette blir muligens for de spesielt interesserte, men siden Michelsen av for meg ukjente og intransparente grunner vier meg stor plass velger jeg å svare.
Jeg tar det punktvis:
1. Jeg er for tiden ikke i Kunnskapsdepartementet. For tiden har jeg permisjon fra stillingen der og jobber nå i privat sektor. Å si at IKT i norsk utdanning er "mitt prosjekt" blir for upresist. Jeg har jobbet på grunnlag av overordna politiske føringer og ulike strategier. Departementet har vært generøs og gitt meg stor plass, men IKT i norsk utdanning er et anliggende for de mange, ikke for de få. Om man lytter skeptisk eller ikke til meg er lytterens valg. Det jeg forventer er at folk tenker selv og stiller gode og kritiske spørsmål.
2. Jeg er enig i at kritiske røster skal slippe til.
3. Michelsen peker på viktige utfordringer mht å profesjonalisere skolers og skoleeieres drift og rettighetsadministrasjon.
4. I innlegget mitt brander jeg ikke "enda mer vellykket innføring av IKT", det jeg gjør er å peke på en del tilgjengelig kunnskap om sosiale medier - dels som fenomen i utdanning og dels som fenomen i ungdommens egen kultur.
5. I blogginnlegget mitt (det første tror jeg) utfordret jeg Senter for IKT i utdanningen til å si noe om kjent kunnskap om sosiale medier. Det betyr ikke at man skal neglisjere bredere perspektiv, og jeg kan forsikre norsklektor Michelsen om at jeg i grunnlagsarbeidet for senteret har sørget for at senteret har et bredt og etter min mening godt fundert mandat for arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for IKT og læring. Hvordan senteret har tenkt å håndtere DET oppdraget får senteret svare for selv.
6. Michelsen henviser til "folk her hjemme som stort sett presser på for så mye IKT i skolen som mulig (så langt jeg forstår dem)". Her møter vi en klassisk misforståelse om den gruppen han henviser til. Jeg tror de fleste er enige om at det ikke handler om mest mulig IKT, men best mulig IKT. En viktig kompetanse lærere og skoleledere er ikke bare å vite når IKT kan brukes med hell, men også når IKT ikke bør brukes.
7. Det retoriske spørsmålet er jo litt søtt da. Jeg har viet IKT og en rekke andre tema nok oppmerksomhet, ja.
Posted by: Øystein | 03.03.11 at 22.33
ØJ: I ditt blogginnlegg 22. feb.: Professor Peder Haug og sosiale medier har du 4 punkter der du tar til motmæle mot professoren som vil forby bl.a. Facebook i skolen. Du spør bl.a. om hvilken kunnskap han sitter på ndg. sosiale medier og om ikke Facebook kanskje kan styres ved klasseledelse?
Du varsler så langt jeg kan forstå også en form for kvalitetssikring av IKT-bruk i skolen via Senter for IKT i utdanningen. Du skriver også: ”Vi er fortsatt i en tidlig fase ndg. å kunne dokumentere skikkelig” osv.
Din travle uke med blogginnlegget 4. mars viser vel også at du ikke er helt ute av det ndg et slags overordnet ansvar for implementering av IKT i norsk skole – selv om du har permisjon fra KD? Tar jeg feil?
Du har også jobbet med dette i mange år i departementets regi og har blitt solgt inn som en slags statlig IKT-guru på en del IKT-samlinger (jeg har selv overvært en og du virket overbevisende, mildt sagt: ”Best i verden på IKT i skolen” tror jeg det stod på en presentasjon, som kanskje ikke var din egen.
Mine spørsmål til deg blir da: Hvilken bakgrunn har du for å uttale deg såpass sikkert om IKTs velsignelser i klasserommene? Har du erfaring fra klasseromsarbeid selv? Også etter denne massive IKT-innføringen ifm. K06? Har du pedagogisk bakgrunn eller utdanning - eller fagdidaktisk innføring i noen fag? Hva bygger du dine synspunkter eller uttalelser på? Når du etterspør slikt hos andre, må du også kunne svare selv? Det er et minimum.
Bakgrunnen for mine spørsmål er en situasjon i mitt arbeid som faglærer jeg ikke er komfortabel med lenger ndg. pc-bruk i skolene. Jeg har beskrevet noe av det i blogginnlegget over fra 3. mars.
Kort sagt gjelder det måten dette er gjort på. Ett forhold (av mange): Fulle administratorrettigheter til bærbare pc-er elevene både har hjemme og på skolen, skaper en klasseromssituasjon som mer eller mindre er ute av kontroll – både for lærer og skole (noen lærere etterstreber heller ikke kontroll i en tid da stadig flere roper på tydelige lærere som arbeidsledere).
Udir eller skole-eier har heller ingen garanti for at deres mange tiltak mot ulovlig nettbruk på terminprøver eller eksamen virker (nå er jeg for internett-eksamener, men da må oppgavene være helt annerledes enn dagens og lærerne opp på et helt annet ferdighetsnivå innen iKT – Danmark har forsøkt dette så langt jeg kjenner til).
Fulle adm.rettigheter og dens følger for skolene er tatt opp i flere brev fra en rektor på en vgs. i Østlandsområdet som har vært spydspiss på data i skolen i mange år – men svarene han får ovenfra, er bare unnvikende og nesten uten substans. Det ser heller ikke ut til at Udir eller KD intervenerer og legger føringer her (eksamenssituasjonen i vgs. er debattert i mediene i mange år nå). Situasjonen er imidlertid helt annerledes i nabofylket. Der kjøres det etter strammere tøyler (sier det i hvert fall selv).
Dersom elevene i Akershus rimelig lett kan gå på nett utenfor det stengte skolenettet under terminprøver og eksamen med hele weben som søkebase for sitt svar (og unngå plagg ved omskriving) - samt kommunikasjon elevene i mellom der de kan diskutere oppgavene - mens elevene i fx Østfold helt eller langt mer effektivt er sperret ute - kan vi da snakke om ett minstemål av reliabel og valid vurdering i skolen lenger? Vi snakker også om opptak til høyere utdanning her, rettigheter, juss osv.
At endel eller mange sensorer ikke kjenner eller ikke er i stand til å benytte seg av plagieringsverktøyet, viser vel at etterutdanning innen IKT i skolen mer eller mindre er forsømt fra myndighetenes side? Jeg viser til at det ikke finnes ett eneste datakurs i den nye storsatsing på etterutdanning. KD eller Udir helt uten ansvar?
Udirs direktør vedkjenner seg at det jukses på eksamen, men legger ikke fram tall. Hvor mye juks? Hvor mange er tatt? Hvilke reaksjoner er foretatt? Tall kan være greie å vise til – du etterlyser selv evidens fra en professor i ped. Og KD instruerer Udir. Eller?
Så langt jeg forsto skolestatsråden var den "frie" bruk av pc-er i klasserommet mer eller mindre greit bare man viste kunnskap i vurderingssituasjonen. Multitasking helt greit altså? Oppmerksomhet mot lærer eller lærestoff kan altså velges bort? Bare man presterer ellers?
Du svarer at mine retoriske spørsmål er ”litt søtt”. Jeg ville heller bruke ordet ”trist”. Vier man ikke ting oppmerksomhet – eller full oppmerksomhet, er det nesten umulig å lære noe (en påstand mange deler i det minste).
Jeg anslår at et betydelig antall norske elever i skolen i dag vier faglærer, fagstoff eller klasseromsinteraksjon via diskusjoner fx mellom 25-50% av sin fulle oppmerksomhet ved massiv pc-innføring (ikke alle skolene er kommet like ”langt”). Noen elever har også falt fullstendig utenfor enhver form for undervisning eller interaksjon (også flinke elever, er min erfaring):
De leverer minimalt av innleveringer. Når de leverer, så leverer de for seint (med støtte i ny vurderingsforskrift der elevene har en lovfestet rett til å endre en standpunkt helt fram til eksamenskarakter settes ). For dem stjeler forelesninger fra lærer, klasseromdiskusjoner eller pålagt gruppearbeid tid fra det viktige ”arbeidet” på sosiale medier (”hvor lenge skal du holde på lærer?”). Stadig flere lærerkolleger ute i skolen melder slike hendelser – eller slik elevatferd.
Øystein Johannessen i KD har selvsagt ikke noe ansvar for at ting har utviklet seg slik – og slik er det heller ikke overalt. Hans forslag ville kanskje være å slå av nettet av og til eller innføre en slags pc-kontroll via programmer. Det siste er avvist ved mange skoler – ja selv forsøk vil man ikke ha, virker det som. Avslaget er basert på føringer fra skolemyndighetene selv. Å slå av nettet, vil evt. bare ramme dem som ikke sitter med egne nettverksadaptere – og med fulle adm.rettigheter på elevpc-ene er det egentlig lite man kan gjøre – både som faglærer evt. rektor. Føringene ovenfra hindrer dem rett og slett å ta grep, virker det som.
Det alvorligste er kanskje likevel at skole-eiere og ansvarlige myndigheter heller ikke ser på det som et stort problem. Går det, så går det. En slags panta-rei-innstilling – eller man toer sine hender. Hva slags kunnskapssyn baserer en slik myndighetsutøvelse seg på? Læringssyn? Du bruker ordene ”anekdotisk evidens” om professor Peder Haugs virksomhet.
La oss få et tungt faglig basert innlegg fra deg eller KD – siden dette er initierte ovenfra - dvs. av dere - med mål om å være best i verden på dette: Om den vellykte eller delvis vellykte implementeringen av IKT i norsk skole basert på fakta og forskning. Vi har holdt på med dette mellom 5 og 10 år nå. I hvilken grad har vi lykkes? Er en evt. suksess knyttet til elevgrupper som har nok selvdisiplin og faglig sug eller forutsetninger?
Finnes det elevgrupper der denne IKT-innføringen er helt ødeleggende for deres læring? Mitt høyst subjektive svar på det siste spørsmålet, er et ubetinget ja. Men det skulle vært greit å få belegg for mine mistanker.
http://knutmichelsen.blogspot.com
Posted by: Knut Michelsen | 05.03.11 at 11.59
Knut Michelsen har for postet denne kommentaren både her på Jan Arves blogg og på min blogg. Jeg kommer til å svare på min blogg, http://oysteinj.typepad.com/
/øystein
Posted by: Øystein | 07.03.11 at 17.42