JaO`s Blogg

Lærerne prater og elevene surfer

Dette er tittelen på en artikkel i Adressa fra 15. desember 2010. Det er en god artikkel skrevet av Kjell Atle Halvorsen ved PLU, NTNU.

Han skriver blant annet:

“Hvis det er slik at «lærerne prater og elevene surfer», beskriver dette et sammenbrudd i kommunikasjonen mellom lærer og elev som innebærer en pedagogisk kollaps i klasserommet. Det er bare læreren som kan gjøre noe med dette.”

Så hva kan vi lærere gjøre? Kjell Atle har følgende forslag:

“For det første må lærerens autoritet i klasserommet reetableres. Det ser det ut til at enkelte lærere, i misforstått respekt for elevenes digitale kompetanse og multitaskende ferdigheter, har resignert fra kontrollen i undervisningssituasjonen. Å gjøre noe med dette, er en utfordring både for den enkelte læreren, og for skolen som institusjon. Det er skolens utfordring å etablere felles normer og regler for hvordan denne autoriteten skal komme til uttrykk, og det er lærernes utfordring å håndheve reglene. På en skole har lærere og elever for eksempel blitt enige om at skjermene skal være nede når timen begynner, og de skal ikke tas opp før læreren sier ifra.”

Videre skriver han:

“Det er lærernes jobb å sette grenser. Elevene tar gjerne jobben med å utfordre grensene. Begge taper når elevene vinner. Dette skjønte lærerne på samme skole da de etter noen ukers frustrasjoner over brutte regler og kamp om oppmerksomheten i klasserommet, spurte elevene: «Hva gjør vi nå?». Elevene foreslo følgende: «Skjermene skal være nede når timen begynner. De som ikke hører etter, får en advarsel. Hjelper ikke det, kan dere ta datamaskina. Men vi vil ha den tilbake i lunsjen, og så vil vi ha alle leksene på It's learning (skolens elektroniske læringsplattform)». Også for elever er det lettere å etterleve regler som de selv har vært med på å formulere.”

Da vet jeg hva jeg skal gjøre etter nyttår.
Nå kan jeg ta meg en velfortjent juleferie. "The War is over".

Og lese det digitale juleevangeliet:

God jul og et fredelig nyttår til dere alle.

JaO

Khan Academy

Jeg er imponert over omfanget og kvaliteten på digitale læringsressurser innen matematikkfaget. Her sitter jeg og ser rett inn boklanden med Solvang/Ytrehus fra min gymnastid, og skulle ønske jeg hadde tatt dette kurset i dag med disse digitale læringsressursene tilgjengelig.  Det beste eksempelet jeg har kommet over er Khan Academy. Her kan jeg søke i over 1800 videoer innen matematikk, fysikk, kjemi og historie. Og jeg som ikke skjønte det mest grunnleggende innen trigonometrien.
Khan Academy kan også sees på og lastes ned fra Curriki.
Til slutt kan Khan Academy lastes ned til egen maskin og kjøres derifra eller fra en server på skolen, pass på, den er på hele 16 Gb.

 

Common Craft

Videoer fra Common Craft bør være i verktøyskrinet til en hver lærer som jobber med IKT og læring. Her finner jeg instruksjonsvideoer som tar for seg “World Wide Web in plain English”, “Wikipedia” og “Social Media”.
Du finner en fullstendig oversikt over aktuelle videoer også.

10 ting du kan dele og bruke

Arne Krokan tipset med på twitter om dette e-læringskurset om ulike sosiale medier, som har fått tittelen “10 ting du kan dele og bruke”.

Hvem står så bak dette kurset?
I forbindelse med kurset ”eGovernment 2.0 – bruk av sosiale medier i offentlig forvaltning” ved NTNU ble det etablert en prosjektgruppe som utviklet dette kurset og også implementerte det i det sosiale læringsnettverket ”delogbruk”. Prosjektgruppen består av Anita Hvarnes Evensen fra Vestfold fylkesbibliotek, Anne Eid fra Råde kommune og Heidi Ryan fra Østfold fylkesbibliotek.

Kurset bygger på 23 Things fra USA, 23 Ting fra Vestfold, Østfold og Buskerud, og En smak av web 2.0 fra Østfold fylkesbibliotek.

Dataspill i skolen

Norske gutter mellom 9 og 15 år bruker ti ganger så mye tid foran PC-skjermen hjemme enn på å lese bøker. De nye PISA-tallene viser at norske jenter fortsetter å dra fra guttene når det gjelder lesing. Midt oppi dette lanseres et nytt nettsted som heter “dataspill i skolen”.
Så hvorfor i all verden bruke dataspill i undervisning?

Nå skjønner jeg hvorfor, men ikke hvordan

Denne videoen av Ken Robinson ga meg mange svar, men også noe å tenke på framover.

 

Hvis det er slik som det her skisseres, hva gjør jeg da på egen skole?
Hvordan få satt i gang en prosess som tar utgangspunkt i at vi IKKE kan gjøre som vi gjorde i går?
Og hva bør vi så gjøre?

Og ikke minst, hvordan skal jeg møte disse utfordringene? Hvordan stimulere til samarbeid?

Nordiske avisers digitale framtid

Vil leserne og annonsørene være med på ferden? Dette er tittelen på en artikkel i siste nummer av Medier i Norden, nr. 4 2010.

“Mens 81 prosent av den norske befolkningen mellom 9 og 79 år leste en papiravis daglig i 1999, var tallet sunket til 65 prosent i 2009, ifølge statistikk fra Nordicom. De svenske tallene; 82 prosent i 1999 og 71 prosent i 2009. Tilsvarende tall for Danmark (over 12 år) er 75 og 67 prosent, og Finland: 86 prosent (2000) mot 76 i 2009. “

“Lars-Åke Engblom, professor i media och kommunikation ved Jönköpings Universitet, skriver i en kronikk i Medievärlden om den spesielle situasjonen i Island, der bare 30 prosent av innbyggerne nå er villig til å abonnere på en dagsavis. Dette står i sterk kontrast til situasjonen før finanskrisen, da islendingene kunne regnes til et av verdens mest avislesende folk.”

Det er ingen tvil om at konseptet avis er i forandring. Men er lesebrett svaret og vil kvalitetsjournalistikk fortsatt være etterspurt?

Kåring av Superheltinne i sosiale medier 2010

Nå er det nominert 10 superheltinner til kåringen av årets superheltinne i sosiale medier.
Tidligere vinnere er Elin Ørjasæter i 2009 og Regine Stokke i 2008.

Kvinner og sosiale medier:

 

PS! Marie Gjerpe ble Superheltinne for 2010.

Se Maries blogg.

Utenriksdekningen stuper i britiske aviser

Omfanget av utenriksnyheter i fire av de mest leste avisene i Storbritannia har falt med 40 % på de siste tretti årene, skriver Aftenposten og viser til The Guardian.
Mens utenriksnyheter utgjorde 20 % i 1979, utgjør de bare 10 % i dag. Noen frykter økt provinsialisme og økende fordommer blant britiske avislesere. Jeg kan ikke finne en liknende undersøkelse for norske aviser. Uansett har avisene nå en enestående mulighet til å finne opp internasjonal nyhetsrapportering på nytt.
Hva med nyhetene vi får på nett?

Folketellingen 1910 er nå tilgjengelig på nett

Folketellingen fra 1910 er nå søkbar på nett. Den 1. desember er det 100 år siden folketellingen 1910 ble gjennomført. Taushetsplikten på 100 år opphører, og folketellingen blir tilgjengelig umiddelbart i Digitalarkivet. Det er første gang på femti år en folketelling blir offentlig tilgjengelig. Folketellingen for 1900 var tilgjengelig for alle som ønsket innsyn allerede i 1960. Loven som ga 100 år taushetsplikt for nasjonale folketellinger kom i 1907.  Tellingen viser at Norge 1. desember 1910 hadde en hjemmehørende befolkning på 2 391 782 personer.