JaO`s Blogg

Att skriva för webben

Forleden dag kom jeg over denne svenske veiledningen for hvordan skrive på nettet. Den er utdypende og gir gode retningslinjer for hvordan vi bør skrive på nettet. Den er utgitt av Stiftelsen för Internetinfrastruktur .se.

Dagsaktuell samfunnsfag på nettet

Hvordan gjøre samfunnsfagsundervisningen dagsaktuell? Dette er tema for et blogginnlegg på IT för pedagoger. Jeg ble nysgjerrig og undret meg på om svenskene hadde utviklet digitale læringsressurser som vi i Norge hadde noe å lære av. Det eneste jeg kom over var en virtuell rundvandring i Sveriges riksdag. Den var spennende og tok utfordringen med å lage digitale læringsressurser på alvor. Her kombineres delvis animasjon og lyd, noe som i følge Rune Krumsvik gir bedre læring enn bare tekst eller animasjon kombinert med tekst. Det er her NDLA har en utfordring. Bort fra tekst på nett og over til denne type digitale læringsressurser. Det gir økt læring og utnytter det digitale potensialet.

MIK + NDLA = Sant

Ja, det er dagens matematiske oppgave. Medie- og informasjonskunnskap (MIK) er et av faga som NDLA jobber med om dagen. Denne redaksjonen har nylig etablert sin egen blogg. Ros til redaksjonen for dette. Så vidt jeg vet, så er det den eneste redaksjonen som har gjort det. En utmerket måte å få oss ensomme medielærere der ute i tale og dermed åpne for interaksjon. Det forbauser meg at ikke ALLE redaksjonene i NDLA har gjort dette. Nå jobber de ulike redaksjonene som ensomme øyer uten kontakt med utenverden.

Redaksjonen er også å treffe på twitter: http://twitter.com/ndla_mik

EXAKT (Expertis, auktoritet och kontroll på Internet)

EXAKT er et treårig svensk forskningsprosjekt som skal se på gymnaselevers læring i et rikt web 2.0-miljø. Ikke minst er kildekritikk sentralt. Bloggen til prosjektet anbefales.
Oversikt over publikasjoner så langt.
Jeg savner forskningsprosjekt av denne typen i Norge.
Følg Kolla Källan på Facebook.

NDLA sin landssamling

NDLA arrangerer i disse dager sin landssamling. En fryd å bruke twitter i denne sammenhengen. Her har mange delt sine inntrykk ved bruk av #ndla.
Rune Mathiesen har fortalt om sitt digitale klasserom, som er lagt ut på slideshare. Enig med Albertine om at deling og åpenhet er nøkkelen her.

Hva kan vi bruke iPad til i skolen?

At mine elever i Medie- og informasjonskunnskap kan ha nytte av iPad er ikke vanskelig å forstå. Men at 400 åttendeklassinger på fire skoler i California nå skal ta i bruk denne leseplaten i matematikk i stedet for læreboka overrasker meg. I stedet for læreboka skal de bruke over 400 videoklipp der undervisningseksperter skal gå igjennom de matematiske problemene. Etter ett år skal disse elevene sammenlignes med elever som leser matematikk ved hjelp av læreboka.
Bak dette prosjektet står forlaget Houghton Mifflin Harcourt. De mener at iPad har flere fordeler; større fokus mot tilpasset opplæring, lettere å kontrollere oppgavene etc.
Dette i følge en pressemelding fra forlaget.
Mon tro om liknende utviklingsprosjekter blir satt i gang her på berget?

NDLA og its learning

Kollega Jan Erik Auen holder nå et foredrag om bruk av NDLA i its learning. Han har laget følgende presentasjon i Prezi.

Landssamling NDLA 2010, Samfunnsfag on Prezi

Internett en flopp

Forleden dukket denne faksimilen opp på mediegruppas fagside på Facebook. Under hadde eleven skrevet:
”Les denne. Dere vil ikke tro noen har skrevet dette seriøst!

Dette er skrevet 20. august 1996 i Dagens Næringsliv.”

Det er ikke så lett å få med seg alt når en leser en faksimile. Timen før hadde jeg presentert A-tekst – søkeboksen i its learning - og hva den kan brukes til.

Dermed fikk elevene følgende oppgave på Facebook:

”Bruk søkefeltet til A-tekst i fagrommet vårt på its. Skriv inn "internett en flopp" i søkefeltet. Finn et leserinnlegg med denne tittelen datert 20. august 1996. Hva er innholdet og hvem har skrevet det? Finn så en kommentar til denne tittelen i Dagens næringsliv i 2008. Hva sier denne kommentaren?”

Dermed fikk vi gått i dybden på temaet som eleven hadde satt på dagsorden og vist hvor kraftig verktøyet A-tekst kan være faglig.

Det er jo fristene å plukke ut noen sitater fra leserinnlegget i 1996:

”Dataeksperter og såkalte fremtidsforskere spår i økende grad at Internett vil bli dominerende i vårt dagligliv i de nærmeste årene, fordi vi vil bli nødt til å ta den i bruk via vår hjemme-PC. Tilbakevisning av slike gale trend-baserte påstander er nå nødvendige, og her er en mot-hypotese: Internett er en flop; det vil si en "motegreie" som kommer til å dø ut om et par år.
Det er tre grunner til dette: 1) ingen av aktørene på nettet vil tjene penger på å legge seg der med sine tilbud, 2) privat bruk av nettet vil være marginalt, og 3) mengden av informasjon på nettet vil bli så enorm at det vil skape frustrerende store søkeproblemer, og dermed frafall av brukere.”

Let fram avisinnlegget fra 1996 i A-tekst og se hva Dagens Næringsliv skrev om dette leserinnlegget i mai 2008:
”De siste ukene har leserbrevet "Internett en flopp!" fra Dagens Næringsliv i 1996 gått som en farsott på nettet. Her er historien bak. Den 20. august 1996 sto det mye omtalte innlegget på trykk i Dagens Næringsliv.

I motsetning til hva mange tror, var det ikke en journalist i avisen som kom med den bastante spådommen. Det var derimot et leserinnlegg på debatt-sidene i avisen. ”

Interessant å lese dette i ettertid. Det er ikke alltid så lett å spå om framtida. New York holdt i sin tid på å drukne i hestemøkk, men plutselig så var bilen der.

Samtidig kom lesertallene for aviser, ukeblader og tidskrift. De fleste elevene vil bruke Google i en slik situasjon. Men vi testet ut nyhetssøket til kvasir og A-tekst og kom fram til A-tekst egnet seg utmerket til ferske nyheter også. Papirutgaven til Dagbladet lå søkbar på A-tekst samme morgen. Vi oppdaget også at papirutgavene hadde andre vinklinger enn på nett og at flere av nyhetsartiklene i tekstutgaven var mer utdypende.

Hvordan fjerne min Facebook-konto?

Claudine Beaumont i The Telegraph kommer med nyttige tips i denne artikkelen om hvordan du kan deaktivere din Facebook-konto, fjerne den permanent og hvordan du bør justere dine personlige innstillinger.

Seven Important Social Media Trends For The Next Year

Niall Harbison ser i krystallkula for 2011 og skriver på nettstedet The Next Web om syv viktige trender for sosiale medier.
Artikkelen er interessant lesing, og her dukket det opp mange nye trender som jeg ikke visste om:

·          Gruppekjøp – se Groupon:         http://www.groupon.com/

·          Spør og svar-tjenester – se Quora:        http://www.quora.com/
Her knyttet til din Facebook - konto – problemet her er at du må akseptere å dele din profil med dette programmet. Vi aner med andre ord hva Facebook kan bruke våre profiler til framover.

·          Framtiden er mobil

·          Facebook credits – nå med små forbrukerlån – men til hvilken rente? Ser vi her for oss mange nye unge forbrukere fanget i Facebook sitt garn? Se for deg hvordan de kan styre smålånene ut fra din profil. Stakkars unge!

·          Branded Content. Jeg fant ikke noen gode norske ord for dette. ”With users starting to get more and more aware of ads and adding their own filters the smart brands will create bespoke content that engages users in a meaningful way and offers value. Building that content in to Facebook and other social sites while all hooking back to their own website will be crucial with video playing a more and more important role in the branded content play.”
Det er alltid noen som greier å sno seg rundt de hindringene du legger opp.

·          Twitter vil øke – “I’d expect Twitter to keep focusing on growth for the best part of the next year before switching on the revenue in a major way just like Facebook are at the moment.”

·          Google vil fortsatt tape terreng. Her brukes feilsatsinger som Wave og Buzz som eksempel.
 ”Expect another disappointing year for Google in the world of social media.”

Så får vi andre vente til 2011 for å se hva som skjer. Uansett vet vi at dagens elever i videregående skole bruker 70 % av tiden sin på sosiale medier og annet på nettet som ikke var der for 7 år siden. Så hva har vi om syv år mon tro?