Flytt blikket fra taket!

Forleden dag skrev eleven Rebecca Madeleine Bushby dette innlegget på ungsidene til lokalavisa vår:

”Vi møter på dem hver dag. De kommer trampende inn i klasserommet med kaffeånden på slep.

Etter å ha mumlet et utydelig ”hei” til elevene sine og plassert en PC på kateteret, begynner de undervisningen. De sitter der helt stille på en stol, krysser armene og setter i gang med å undervise taket om biologi, geografi, eller hvilket som helst fag som står på timeplanen. Taket mister interessen for den kjedelige snakken, og det gjør også elevene.

Facebook, blogger og alt annet som interesserer oss, drar oss bort fra undervisningen og gjør noe som læreren ikke gjør; underholder oss.

Når dette skjer, møter vi det som er kjent som en ond sirkel. Jo mindre læreren er engasjert for undervisningen, jo mindre vil elevene høre etter.  

Deretter mister lærerne interessen når de må snakke til en likegyldig gjeng med elever og elevene vil ikke være interessert i å høre på en uengasjert person snakke.

Denne onde sirkelen har blitt hverdagskost for mange elever. Mange får mer ut av å sitte hjemme og lese seg opp i læreboken selv, enn å sitte i et klasserom med en person som faktisk får betalt for å lære bort. Lærerne har rett og slett mistet gnisten.

Men hvor enkelt er det egentlig å holde på gnisten når alle du snakker med er opptatt med noe annet? Kanskje ikke så veldig lett, spør du meg.

Likevel er det mye en lærer kan gjøre for å få elevene til å lukke igjen dataskjermen. Hva med for eksempel å flytte blikket og se på elevene sine? Eller kanskje reise seg fra stolen fra tid til annen? Det skal faktisk ikke så mye til.

Jeg skal helt ærlig si at læreryrket ikke er noe jeg kunne tenke meg. Likevel synes jeg at de som har valgt å bli det, burde gjøre jobben sin ordentlig. Jeg er ganske sikker på at det ikke står i jobbeskrivelsen deres at de skal sitte på en stol og ta det helt med ro, for så å få betalt for det. I så fall skal jeg revurdere det å bli lærer.

Jobben deres er å undervise. Så nå oppfordrer jeg alle til å flytte blikket fra taket, forandre stemmeleiet til noe som ikke er monotont og kanskje til og med de virkelige vågale vil reise seg fra stolen også.”

Rebecca Madeleine Bushby

Hvilke gode råd skal jeg gi denne læreren?

Comments

[Anne Karin Westvik Dale]

Jeg kjenner ingen slike lærere, jeg! ;-) Synes det er synd de finns, for er det noe vi ikke har tid til, så er det å sitte på stolen bak kateteret;- hvis vi vil UNDERVISE, da!
Men å være entertainer i 6 timer foran en kravstor gjeng med "mette" ungdommer, er heller ikke lett.. Vær du sikker!
Vi trenger både engasjerte lærere, OG elever..
Og hva som er høna, og hva som er egget i denne sammenhengen, burde jo være ganske så klart?
OPP AV STOLEN, MINE KOLLEGER!
ps. Stusset litt på din BEGRUNNELSE for å overveie læreryrket... Synes du virkelig det høres fristende ut med en SLIK jobb??...og var det ikke akkurat den oppførselen du ville til livs? ;-)

[Knut Michelsen]

Åja...

Jeg kjenner meg delvis igjen i denne situasjonsbeskrivelsen. Men har ingen løsning på hva som evt. skal til for å rette på dette begredelige scenario.

Kaste ut pc-ene? Kaste ut elevene? Kaste ut lærerne? I USA er hjemmeundervisning mer og mer populært? Da er også skolen som institusjon skrotet.

Kanskje det er dit vi må? Kanskje er vestlig ungdom så matlei på undervisning og så datakjørt og spillavhengig at de bare får en LMS de kan levere inn på?

Kanskje lærerne er så lei skoleverket og skolemyndighetene og all overstyringen og den statlig bullshitped-en at de også får en LMS i posten de kan ta inn elevarbeider på og sende karakterer i retur?

Er det ikke det det meste dreier seg om nå? Karakterer, gjennomstrømming, mindre frafall, eksamen, standpunkt, statistikk, tester, Pisa, tall og atter tall - og folk som dekker seg og holder ryggen fri - verdens beste skole! Uha. Something rotten in the system...?

www.knutmichelsen.no

[Kjell Antvort]

Rebecca gir jo noen gode råd selv. Jeg forstår henne ikke slik at læreren skal underholde. Reise seg fra stolen og se på elevene, sier hun. Hun etterlyser engasjement.

Dette dreier seg om mye mer, noe begge kommentarene over slår fast, men konkret er et konkurranseforhold mellom tilbudet fra lærer og tilbudet elevene får gjennom en PC med nettilgang påpekt. Hva innebærer det å reise seg fra stolen og se på elevene i den situasjonen? Vel, i første rekke dreier det seg, slik jeg ser det, om å bryte opp motsetningsforholdet. Det trenger ikke være noen fronter (og da mener jeg, i denne sammenheng, ikke LMS-et).

Digitale verktøy skal brukes der det er trolig at slik bruk gir merverdi i læringsarbeidet. Det å se når og hvordan slik merverdi kan være tilstede krever innsikt, kompetanse og ja.. engasjement. I de tilfellene lærer ikke har det som skal til for å identifisere merverdi selv, en situasjon som i størst mulig grad må avhjelpes gjennom kompetanseheving, er det fullt mulig å spørre elevene.

Lærer: Vi har slike og slike mål for den neste dobbelttimen kjære dere, jeg klarer ikke å se hvordan digitale verktøy kan gi merverdi i forhold til å nå disse målene, så jeg har planlagt timene slik og slik. Har dere noen innspill i forhold til det?

Har heller ikke elevene da relevante innspill, har læreren temmelig sterke kort på hånden i forhold til å kreve at elevene klapper igjen lokket i den neste dobbelttimen.

Læreren har da uten tvil reist seg opp og sett elevene, i alle fall på dette punktet.

Hva som er relevant av elevers innspill er selvsagt også et digitalt kompetansespørsmål. Jo lavere innsikt, jo mer lydhør?